Publisert: 02.01.2020

img

Den spennende historien om dekorativ betong

Når vi går litt dypere inn i historien om mønsterbetong, er det verdt å nevne den historiske bakgrunnen til selve materialet betong. Dette materialet har vært kjent siden antikken.

De første omtalene av betong stammer fra år 200 f.Kr. Opprinnelig ble det hovedsakelig brukt som et materiale for å binde steiner sammen på en holdbar måte. Selv om sammensetningen skilte seg betydelig fra det vi kjenner i dag – da det opprinnelig var en blanding av sand, små steiner og kalkmørtel – var egenskapene likevel nær det som brukes i dag.

Da man gikk videre fra å bruke betong utelukkende som lim, begynte man å bygge større konstruksjoner med det, for eksempel fundamenter og de første prefabrikkerte bygningsdelene. Betong ble i seg selv en erstatning for stein.

I dag har dette materialet fortsatt en sterk posisjon. Det brukes til å bygge hele bygninger og benyttes overalt der det er mulig.

Pantheon

Kuppelen på Pantheon i Roma

Mange av de antikke romerske monumentene rundt Middelhavet ble bygget av betong. Noen av dem har overlevd til i dag. Det mest imponerende eksemplet er kuppelen på Pantheon, laget av støpt betong, med en diameter på 43,3 m og en vekt på ca. 5 000 tonn, oppført i årene 118–125. Andre eksempler er blant annet Caracallas termer, broer og akvedukter.

https://pl.wikipedia.org/wiki/Beton

Et av de mest grunnleggende elementene laget av betong er nok gulv (inkludert oppkjørsler og fortau). I disse anvendelsene fungerer betong utmerket. Og egenskapene som lang levetid, slitestyrke og relativt enkel utførelsesteknikk bidrar til at det fortsatt er det mest foretrukne materialet i byggebransjen

Noe som er så utbredt som betong, og som har en lang historie, gjør at folk har blitt vant til dette materialet, og generelt sett har det blitt allment akseptert. Her beveger vi oss i tid og rom til USA og slutten av 1800-tallet. Det var da de første dokumenterte forsøkene på å gi betongproduktene et annet uttrykk og en frisk pust ble satt i gang. Man eksperimenterte med fargestoffer og syrer, som ble tilsatt direkte i blandingen for å skape nye og spennende effekter, samt for å bryte litt med det vanlige inntrykket av grå betong. Faktisk var årene 1890–1920 preget av et stort antall mer eller mindre vellykkede forsøk på å finne nye teknikker for å arbeide med dette materialet.

Alle som på egen hånd prøvde å fremme sin egen metode for å strukturere eller farge betong, var klar over at det sto mye på spill. Både materialprodusenter, verktøyprodusenter og entreprenørfirmaer bidro til utviklingen av denne sektoren, som ble stadig mer populær.

Nye muligheter åpnet seg, og trolig ønsket alle aktørene i dette markedet å sikre seg sin del av kaken. Som historien har vist, vokste verdien av hele markedet for mønsterstøpt betong i USA alene frem til 2018 til 9,4 milliarder dollar

I løpet av denne byggebransjens utvikling introduserte mange innovatører nye løsninger. Noen av dem oppnådde spektakulær suksess, mens vi allerede har glemt de øvrige. Det er absolutt verdt å nevne fire av dem som bidro til å popularisere selve teknikken for å fremstille mønstret betong, samt til å forenkle selve arbeidet med betongen. Dette førte til at metoden ble mer utbredt og at antallet underleverandører økte. Og dette satte i gang hele maskineriet, som, en gang satt i gang, fortsatt er i drift i dag, med stadig økende omfang

Den første av dem var Lynn Scofield. Denne entreprenøren, som var aktiv på begynnelsen av 1900-tallet, bestemte seg for å samle alt man på den tiden visste om fargestoffer. Det viktigste var egentlig fargenes motstandsdyktighet mot UV-stråling.

Allerede da visste man at metalloksider er stabile ved konstant eksponering for solstråler, og at fargene ikke falmer med tiden. Et stort problem var mangelen på produsenter som kunne tilby et bruksklart produkt som ga forutsigbare resultater hver gang.

På den tiden brukte hver entreprenør sine egne metoder. Noen ganger var resultatet bedre, andre ganger dårligere, men man kunne aldri garantere at man til slutt ville få akkurat den fargen som investoren ønsket.

I 1915 grunnla Scofield selskapet LM Scofield Company, som fortsatt er i drift i dag og eies av det internasjonale konsernet Sika. Han begynte å produsere ferdige pigmenter til betong, fargede overflateherdere – det vil si en blanding av pigmenter med sement og fint tilslag, som ble gnidd inn i det øverste laget av nystøpt betong. Han produserte også voks, impregneringsmidler og syrefargestoffer.

Det var et fulltreffer. Scofield fylte et tomrom i markedet og var den første produsenten med et så omfattende tilbud. En av de kjente kundene som brukte materialene hans, var selveste Charlie Chaplin, i likhet med mange andre kjente personligheter.

Lynn Scofield

Grunnlegger av LM Scofield Company, som produserer pigmenter til betong.

Bradshaw Bowman

Grunnlegger av selskapet Bomanite.

Den andre store innovatøren i denne bransjen var Brad Bowman, grunnleggeren av selskapet Bomanite, som revolusjonerte måten dekorativ betong fremstilles på.

Han begynte som en av mange utførere av dekorativ betong. På hans tid fantes det ennå ikke egnede verktøy. Alle arbeidet med det som var allment tilgjengelig og med verktøy de hadde laget selv.

Han prøvde ut mange teknikker for å gi betongoverflatene et mønster. Han brukte til og med treplanker, plassert vinkelrett på betongoverflaten, som skulle etterligne formen på brostein. Og på den måten avtrykte han brosteinsmønsteret i den ferske betongen.

Han laget også en slags stempler bestående av flere treplanker, som han brukte til å avtrykke mønsteret på et større område på én gang.

En tidlig versjon av en form for å avtrykke mønsteret fra brostein.Håndverktøy for å prege mønsteret fra brostein i betong. Dette var ikke særlig effektive metoder etter dagens standarder, men slik ble stemplet betong laget i årene 1950–1970.Naturligvis gjennomgikk verktøyene en utvikling, og man gikk bort fra å bruke treelementer til fordel for stål- og senere aluminiumsstøpegods.

Nesten alle entreprenørfirmaer på den tiden brukte disse verktøyene til å gi betongen struktur. Man må innrømme at noen av verktøyene gjorde et utrolig inntrykk. Den desidert mest interessante formen var en stor sylinder som ble rullet over fersk betong, noe som ga den et mønster som minnet om brostein.

Teknikken for å fremstille dekorativ betong måtte imidlertid finpusses ytterligere. Det største problemet installatørene sto overfor, var å gi betongoverflaten struktur.

Dette materialet har en tendens til å feste seg til alle overflater. For å gi mønsteret et utseende som for eksempel stein, var det mest fornuftig å bruke en form eller ekte stein for å avtrykke mønsteret. Det viste seg imidlertid å være problematisk at hvert trykk med stempelet også trakk en del av betongen ut av overflaten. Dette førte til skjemmende groper og skader, noe som var uakseptabelt

Dette problemet ble løst ved en tilfeldighet i 1956. Bill Stegmeier, som drev selskapet Stegmeier Co., som produserte prefabrikkerte elementer til svømmebassengbygging, lette etter en løsning på et presserende problem.

Platene han produserte til bassengkantene ble svært varme i solen, noe som førte til at de brente sterkt mot bare føtter. Han eksperimenterte med å blande fargestoffer med det fine pulveret som produktene hans var belagt med. Resultatet av disse eksperimentene forandret bransjen for alltid.

Det viste seg at en slik blanding ga produktene en patina og fikk dem til å se ut som naturstein. Og ikke nok med det: pulveret han fremstilte, fungerte som et skille mellom betongen og formen, slik at formen ikke lenger klistret seg fast til den ferske betongen. Stegmeier oppfant et pulverbasert skillemiddel for betong, som fremdeles brukes av entreprenører i dag.

Han fulgte opp suksessen og begynte også å produsere gummiformer, som ble et praktisk verktøy for å overføre teksturen fra tre og stein til betongen.

Bill Stegmeier

Grunnlegger av Stegmeier Corporation.

Entreprenørfirmaene brukte ivrig både former for å gi tekstur og stålstempler som skar ut et steinmønster i betongen. Slik var det før oppfinnelsen av polyuretanformer. Gummiformene skar ikke ut et mønster i betongen, men ga den bare tekstur. Stålformene, derimot, skar bare ut mønsteret, men ga ikke tekstur. I tillegg hadde disse verktøyene kort levetid. Derfor var arbeidet med betong enda mer komplisert

Joe Nasvik

produserte den første polyuretanformen for betong, som både avtrykte tekstur og mønster.

Situasjonen endret seg da Jon Nasvik produserte den første formen av polyuretan.

Denne typen form gjorde det mulig å avtrykke både mønster og tekstur nøyaktig i fersk betong, og materialet de var laget av sikret lang levetid.

Disse fire innovatørene la grunnlaget for den dekorative betongbransjen slik vi kjenner den i dag.

Man må imidlertid huske at det var mange andre som også bidro til utviklingen av denne delen av byggebransjen. Historien om dekorativ betong er langt mer omfattende, og jeg har bare presentert hovedtrekkene.

Det må sies at utviklingen ikke stoppet opp på 70-tallet i forrige århundre. Vi ser fortsatt forbedringer og nye metoder for å arbeide med betong, som jeg skal prøve å beskrive på denne bloggen.

Share :

Comments (0)

Legg igjen en kommentar

Vi vil gjerne høre tankene dine. Del gjerne spørsmål, ideer eller tilbakemeldinger.